Arbeidstid og minstelønn i transportsektoren

Transportbransjens særreguleringer om arbeidstid og minstelønn skal sikre at sjåfører i Norge, norske og utenlandske, har trygge og sikre arbeidsplasser og likeverdige og ordentlige lønns- og arbeidsvilkår. Likevel erfarer vi at arbeidsgivere mangler tilstrekkelig kunnskap om særreguleringene hva gjelder arbeidstid for sjåfører innenfor godstransport, krav til arbeidsavtalens innhold og beregning av lønn og overtid. Dette kan fort bli dyrt, ikke bare for arbeidsgiver, men også for selskapets ledelse som risikerer personlig ansvar for millionbeløp.  

Vlantana-saken: et skrekkeksempel 

Den såkalte «Vlantana-saken» er et godt eksempel på hvor galt det kan gå, dersom en ikke følger særreglene for arbeidstid for sjåfører, med tilhørende minstelønnskrav.   

I nevnte sak fremsatte 52 utenlandske sjåfører krav mot deres tidligere arbeidsgiver om etterbetaling av lønn etter minstelønnssatser, samt overtidstillegg, feriepenger, sykepenger mv. for tre år. Kravene ble beregnet ut fra reell arbeidstid, hvor en så bort fra fiktive timelister som selskapet tidligere hadde basert sin lønnsutbetaling på. 

Vlantana Norge AS gikk konkurs kort tid etterpå, men kravene ble opprettholdt mot Vlantana Norges konkursbo. I tillegg ble selskapets styreleder Vladas Soncius jr holdt personlig solidarisk ansvarlig med selskapet. 

Sjåførene mente at arbeidsgiver hadde utviklet en velorganisert businessmodell som reelt sett utgjorde en omgåelse av norske minstelønnskrav satt i system. Det ble utarbeidet fiktive timelister, fiktive arbeidsplaner og arbeidsavtaler med lavere stillingsprosent enn reelt. Det ble også gitt pålegg om ikke å registrere «annet arbeid» enn kjøring, som automatisk registreres i fartsskriveren. Alt dette ble gjort for å lure kontrolletatene, og i lang tid var det nettopp dette de gjorde, helt til sjåførene fremmet sine lønnskrav.  

Sjåførene vant fullt ut både i tingretten og lagmannsretten. Stoncius jr. anket lagmannsrettens dom til Høyesterett, men saken ble avvist. Dermed er saken avgjort en gang for alle.  

Vlantana Norge AS ble dømt til å betale ca. 16,5 millioner kroner til sjåførene, mens Vladas Stoncius jr personlig er solidarisk ansvarlig for ca. 14 millioner kroner med tillegg av forsinkelsesrenter. Stoncius ble i tillegg dømt til å dekke sjåførenes og det offentliges sakskostnader å totalt ca. kr 10,5 millioner kroner, i tillegg til egne advokatkostnader.  

Dommen sender et tydelig signal til bransjen om at det å organisere driften sin i strid med norske regler kan bli dyrt både for transportselskapet og ledelsen.  

Hvordan unngå å trå feil  

God kompetanse på særreglene når det gjelder definisjonen av arbeidstid kontra tilgjengelighetstid og riktig organisering av driften er avgjørende for å minimere risikoen for bedriften.  

Sjåføren har ikke nødvendigvis krav på lønn for hele skiftet sitt, men skal ha betalt for kjøring og såkalt «annet arbeid». Dette innebærer blant annet at transportarbeidere skal lønnes for tiden lastebilen er i bevegelse fordi de selv kjører den, og tiden de utfører andre arbeidsoppgaver de er pålagt av arbeidsgiver, som for eksempel lasting eller lossing av lastebilen.  

I tillegg til dette skal arbeidstakeren ha betalt for tid der vedkommende ikke på forhånd har fått opplyst hvor lang tid lastingen eller lossingen tar, uavhengig av om sjåføren selv bidrar med dette eller ikke. I realiteten kan dermed arbeidsgiver risikere å måtte betale en sjåfør som ikke selv utfører konkrete arbeidsoppgaver, men som venter på at andre gjør det. Det er her det fort kan oppstå tvister. 

Dersom arbeidstakeren før lastingen eller lossingen er påbegynt, er gitt konkrete opplysninger om lengden på ventetiden og kan forlate arbeidsplassen i det aktuelle tidsrommet, vil ventetiden ikke regnes som arbeidstid. Tiden vil da heller ikke inngå i grunnlaget for beregning av minstelønn. Ventetiden vil utgjøre såkalt «tilgjengelighetstid».  

Selv om tid for lasting/lossing er opplyst sjåføren på forhånd, kan det oppstå uforutsette hendelser som medfører at arbeidet drar ut i tid. Fiskerne er sene fra sjøen, det oppstår kø ved rampen eller hjullasteren er defekt slik at varene må lastes for hånd. Sjåføren skal forholde seg til tidspunktene vedkommende er opplyst om, og har krav på å få betalt for perioden sjåføren venter på lastingen eller lossingen, uavhengig av om han bidrar til denne eller ikke.  

Vi vil påstå at gode interne rutiner er avgjørende for selskapets økonomi. Arbeidsgiver bør tilstrebe å få god oversikt over ruter og normal tid på lasting/lossing, og gi sjåføren detaljerte opplysninger om sine arbeidsskift og eventuell ventetid underveis. Arbeidsgiver bør videre ha gode interne rutiner som sikrer at arbeidstaker foretar korrekte registreringer i fartsskriveren. Styrets ledelse bør dessuten ha gode rutiner for internkontroll som sikrer at reglene for arbeidstid, minstelønn og overtid overholdes.  

Søk veiledning fra spesialister 

Advokat Lina K. Smorr representerte sjåførene i Vlantana-saken, med god bistand fra blant annet hennes kollega advokat Kristina Dirdal. Rede Advokater AS sitter derfor på unik kompetanse innen reglene for minstelønn i transportbransjen. Vi veileder både deg som ønsker å starte bedrift i Norge, deg som allerede er arbeidsgiver i Norge og deg som er ansatt, i alle spørsmål tilknyttet arbeidsforholdet. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.