Opplevd kritikkverdige forhold på arbeidsplassen? Dette er rettighetene dine ved varsling

Har du opplevd, eller sett, forhold på arbeidsplassen som du mener er kritikkverdige – for eksempel mobbing, diskriminering, økonomisk kriminalitet eller fare for liv og helse? Da har du som arbeidstaker en lovfestet rett til å si fra om dette til arbeidsgiver. Dette kalles å varsle, og reglene finnes i arbeidsmiljøloven kapittel 2 A. Formålet med reglene er å skape et tryggere ytringsklima på arbeidsplassen og å sikre at kritikkverdige forhold blir avdekket og rettet opp.

Hvordan varsler man?

De fleste virksomheter skal ha egne rutiner og kanaler for varsling, gjerne beskrevet i en varslingsrutine eller personalhåndbok. Som arbeidstaker bør du følge disse rutinene når du ønsker å varsle, siden de ofte angir hvem varselet skal sendes til og hvordan saken behandles videre. Finnes det ingen slik rutine i virksomheten, bør varselet sendes skriftlig til nærmeste leder, slik at det foreligger en tydelig og dokumenterbar henvendelse å forholde seg til.

Hva skjer når du varsler?

Når arbeidsgiver mottar et varsel, plikter arbeidsgiver å sørge for at det blir tilstrekkelig undersøkt innen rimelig tid. I praksis betyr dette at:

1.   Varselet mottas og vurderes. Arbeidsgiver ser på hva varselet handler om, og hvor omfattende undersøkelser som er nødvendige.

2.   Det gjennomføres en faktaundersøkelse. Dette er ofte den mest krevende delen av prosessen. Både den som varsler og den det varsles om («den omvarslede») skal som hovedregel høres i undersøkelsen. Retten til kontradiksjon, altså å bli hørt og til å komme med sin versjon av saken står sentralt, og gjelder for begge parter. Som varsler må du derfor være forberedt på at arbeidsgiver vil måtte snakke med den det varsles om, slik at vedkommende får anledning til å gi sin forklaring. Samtidig plikter arbeidsgiver å ivareta varsleren gjennom hele prosessen, og har en objektiv plikt til å forebygge og forhindre gjengjeldelse i form av negative reaksjoner og konsekvenser for varsleren.

Det må videre vurderes konkret om arbeidsgiver bør snakke med andre involverte eller vitner for å få saken tilstrekkelig belyst. Den som varsler kan også be om at arbeidsgiver foretar konkrete undersøkelser, for eksempel at bestemte, navngitte personer blir intervjuet, eller at nærmere angitte forhold blir sjekket ut.

Undersøkelsen ender med en vurdering av om klagen/varselet gis medhold eller ikke. Dersom undersøkelsen viser at det kritikkverdige forholdet foreligger, bør arbeidsgiver iverksette tiltak for å rette opp i dette.

Rettigheter og plikter

Varsleren har rett til å varsle om det en oppfatter som kritikkverdige forhold, uavhengig av om forholdet senere viser seg å være det eller ikke. Videre skal varsleren aldri straffes eller møtes med negative reaksjoner fordi vedkommende har varslet.

Arbeidsgiver har altså et objektivt ansvar for å forebygge og forhindre gjengjeldelse, samt et objektivt erstatningsansvar uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen skal fastsettes til det som er rimelig ut fra partenes forhold, gjengjeldelsens art og alvorlighetsgrad og omstendighetene for øvrig. Dette innebærer at varsleren kan ha rett til oppreisning selv om det ikke kan bevises at arbeidsgiver har utvist skyld, og at arbeidsgiver bærer en betydelig del av risikoen for at gjengjeldelse ikke skal forekomme.

Arbeidstakeren som blir undersøkt («den omvarslede»), har normalt plikt til å medvirke i undersøkelsen og til å rette seg etter arbeidsgivers beslutninger, i det minste til saken eventuelt er avgjort av høyere instans, som arbeidsmiljøutvalget, Arbeidstilsynet eller domstolene.

Avslutning

En varslingssak er ment å ivareta både den som varsler, den det varsles om og virksomheten selv. Rask, forsvarlig og forutsigbar saksbehandling fra arbeidsgivers side – med reell kontradiksjon for begge parter – kombinert med varslerens sterke vern mot gjengjeldelse, er avgjørende for at kritikkverdige forhold kan avdekkes og rettes opp uten at det går unødig hardt ut over den som sier fra.

Er du usikker på om du vil varsle, eller hvordan gå frem? Ta gjerne kontakt med oss for en gratis og uforpliktende samtale om hvordan vi kan hjelpe deg.

Neste
Neste

Styrets handlingsrom i borettslaget: Hva kan styret beslutte selv?