Får du ikke betalt? Slik kan du kreve inn pengene dine

Har du lånt bort penger, levert varer eller utført tjenester uten å få betalt? Da har du et pengekrav mot den som skylder deg penger. Selv om mange krav blir gjort opp frivillig, opplever både privatpersoner og bedrifter at betaling uteblir. I slike tilfeller finnes det juridiske virkemidler som kan bidra til å sikre oppgjør.

I denne artikkelen forklarer vi hva et pengekrav er, hvilke vilkår som må være oppfylt for å tvangsinndrive et krav, og hvordan prosessen hos namsfogden fungerer dersom debitor ikke betaler.

Hva er et pengekrav?

Dersom en annen skylder deg penger, har du som kreditor et pengekrav mot personen eller virksomheten, kalt debitor. Pengekravet kan for eksempel ha oppstått som følge av et lån, salg av varer eller utførte tjenester.

Hva er et tvangsgrunnlag og når kan du kreve dette inn?

Dersom debitor ikke betaler frivillig, kan du be namsfogden om hjelp til inndrivelse. Dette forutsetter at du har et tvangskraftig tvangsgrunnlag.

Tvangsfullbyrdelsesloven skiller mellom alminnelige og særlige tvangsgrunnlag. Alminnelige tvangsgrunnlag er blant annet dommer og rettsforlik. Et særlig tvangsgrunnlag kan blant annet være en skriftlig erklæring hvor noen ensidig og ubetinget erkjenner å skylde en bestemt pengesum, og hvor det kommer frem at gjelden kan inndrives uten søksmål.

Et praktisk viktig særlig tvangsgrunnlag er når kreditor selv sender en skriftlig meddelelse til skyldneren, som viser kravets grunnlag og omfang. Dette kan for eksempel være en faktura eller et skriftlig kravsbrev. Dette betyr at du ikke nødvendigvis må gå veien om forliksrådet eller domstolene og få dom for kravet før du kan begjære utlegg. Har du sendt en faktura eller et annet skriftlig krav som viser hva kravet gjelder og hvor stort det er, kan dette etter omstendighetene være tilstrekkelig grunnlag for å gå direkte til namsfogden.

Tvangsfullbyrdelse av et krav kan bare begjæres når det foreligger et alminnelig eller særlig tvangsgrunnlag for kravet, og tvangsgrunnlaget er tvangskraftig.

Når er et krav tvangskraftig?

Kravet er tvangskraftig først når kravet er forfalt og mislighold har inntrådt. Det er som hovedregel den som etter tvangsgrunnlaget er nevnt som berettiget som kan inndrive kravet ovenfor den som er angitt som forpliktet.

Som den klare hovedregelen kan et alminnelig tvangsgrunnlag begjæres tvangsfullbyrdet når oppfyllelsesfristen er oversittet.

For særlige tvangsgrunnlag gjelder det som utgangspunkt et krav om skriftlig varsel før tvangsfullbyrdelse kan begjæres. Varselet kan tidligst sendes på forfallsdagen, og det må komme frem at tvangsfullbyrdelse vil bli begjært dersom kravet ikke blir betalt. Når to uker har gått etter at varselet er sendt, kan kreditor som utgangspunkt begjære tvangsfullbyrdelse.

For ubetalte fakturaer og andre skriftlige pengekrav er dette særlig praktisk. Dersom et forfalt krav ikke blir betalt, bør kreditor derfor vurdere å sende varsel om tvangsfullbyrdelse så snart vilkårene for dette er oppfylt. Dersom betaling fortsatt uteblir etter utløpet av fristen, kan det sendes begjæring om utlegg til namsfogden.

Hvordan begjærer du tvangsfullbyrdelse?

Tvangsfullbyrdelsesloven oppstiller krav til hva begjæringen skal inneholde, blant annet;

• opplysning om hva slags tvangsfullbyrdelse som begjæres,

• saksøkerens navn, adresse og fødselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer,

• saksøktes navn, adresse og fødselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer,

• dersom saksøkeren bruker prosessfullmektig: prosessfullmektigens navn, adresse og fødselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer,

• en bestemt angivelse av kravet, og for pengekrav en spesifisert angivelse av hovedkravet og begrunnede tilleggskrav, og

• en bestemt betegnelse av tvangsgrunnlaget, samt opplysninger namsmannen ellers trenger for å avgjøre om begjæringen skal tas til følge

Dersom en privatperson sender begjæringen, kan man unnlate å opplyse om saksøktes fødselsnummer eller d-nummer og i stedet opplyse om saksøktes fødselsdato.

Bygger begjæringen på en faktura eller andre skriftlige pengekrav, må begjæringen i tillegg oppfylle kravene som stilles til en forliksklage.

Begjæringen fremsettes som utgangspunkt for namsfogden i det distriktet der debitor har alminnelig verneting, for eksempel bosteds- eller forretningsadresse.

Hva skjer hvis skyldneren bestrider kravet?

Dersom debitor bestrider kravet, behandles saken som utgangspunkt i forliksrådet. Dersom det ikke er begjært behandling i forliksrådet som alternativ til begjæring om tvangsfullbyrdelse, skal namsfogden heve saken. Det vil derfor ofte være hensiktsmessig å utforme begjæringen slik at saken kan oversendes til forliksrådet dersom kravet bestrides av skyldneren.

Hvilke verdier kan det tas utlegg i?

Utlegg kan tas i ethvert formuesgode som tilhører debitor og som det kan tas beslag i. Dette kan for eksempel være penger på bankkonto, fast eiendom, kjøretøy eller andre verdier. Det kan også besluttes utleggstrekk i lønn, NAV-ytelser eller andre pengekrav. Det vil da gjøres månedlige trekk, men debitor skal likevel beholde tilstrekkelig midler til å betale for alminnelig underhold for seg selv og sin husstand.

Få juridisk bistand i prosessen

For å kunne inndrive et pengekrav ved tvang må flere formelle vilkår være oppfylt. Feil i prosessen kan føre til unødvendige forsinkelser. Er du usikker på om du har et tvangsgrunnlag, hvordan du skal varsle skyldneren eller hvordan kravet bør følges opp dersom det bestrides, kan juridisk bistand bidra til en raskere og mer effektiv håndtering av kravet.

Ta gjerne kontakt med oss i dag for en gratis og uforpliktende samtale om hvordan vi kan hjelpe deg.